Ko Tao- Ko Phangan.

Vel overstått dykking, på tide med noen landlige aktiviteter.
Solen er oppe rundt syv, og innen kl 10 er det altfor varmt til å gjøre noe som øker pulsen mer enn 2-3 slag.
Heldigvis fant vi et sted hvor de trente Thaiboxing på morgenen. Muay Thai som thaiene kaller det, er nasjonalsporten, men utøves over hele verden.
Opprinnelig et system brukt av thailandske krigere i nærkamp. Derfor brukes det knær, albuer, slag og spark i arrangerte kamper.

Vi var mildt sagt veldig spente da vi møtte opp til morgenøkten kl 0800.
"skip-rope"!!! Hjallet det gjennom gymmet. Mari kikket på meg, og jeg på henne.
En rimelig muskuløs thai pekte på noen hoppetau som hang på veggen.
Så mye til god dag, instruksjon, eller slik skal vi gjøre i dag, tenkte jeg..

"ten minutt!", korte og greie meldinger. Nu vel, best å adlyde. Sist jeg hoppet tau, var vel på barneskolen.

Og det var tydelig fler enn meg som ikke hadde holdt kunnskapen ved like. 

Jeg hoppet, svettet og prøvde for harde livet å holde pisken unna tærne. .  

10 minutter senere fikk vi lagt på "wraps", og hansker. 3x3 minutter med skyggeboksing. 

Solen sendte sine første stråler inn på boksegulvet og økte temperaturen ytterligere noen grader, og enda hadde vi ikke kommet i gang med hard-kjøret! 

Så "pad-work". Rosinen i pølsa. 5 runder med høyt tempo, slag, spark, knær og albuer.  Treneren holder puter og kommanderer fortløpende hva som skal gjøres: Punch, punch, block, kick, kick!!  Rundene er steinharde, og svetten spruter! Ingen nåde, tre minutter, ett minutts pause.  To minutter ut i første runde, lurer jeg på hvordan jeg skal holde ut! Pausen er nydelig, men altfor kort. I 2. runde konkurrerer melkesyren mot gallen. 3. Runde preges av åndenød og kvalme. 4. Runde gir håp om å komme levende igjennom. 5. Runde er en salig blanding av sadistisk nytelse og følelse av mestring.

Videre litt rolig teknikk trening i ringen, og spark\knær på sekken. Så tøyning.

Gleden av å være ferdig, sette kursen mot dusjen og frokosten, er helt himmelsk.

Perfekt start på dagen, og klokka er ikke ni enda.   

Mari som trodde hun skulle ha resten av dagen treningsfri, tok grundig feil. Vi hadde leid moped og dro avsted for å utforske nordsiden av øya. 

Det er utrolige høydeforskjeller, som resulterer i braaaatte bakker.  Det skulle raskt vise seg, at en moped ikke er sterk nok til å dra to voksne og en masse oppakning opp disse bratte bakkene. 

Etter utallige bakker, og mangt et tilbud fra min side om å bytte på å kjøre mopeden, dukket det plutselig opp en bar midt inne i jungelen.

Vann har sjeldent smakt så godt skal vi tro Mari. 

Videre har det vært lune dager. Vi har trent, spist masse god mat. Prøvd oss på hav kajakk, og fått nydelig massasje.

Ligger på strandrestauranten og nyter solnedgang og flammeshow.

                                                                      

Etter 1,5 uke på ko Tao, måtte vi videre. En liten stopover på ko Phangan. Kjent for full-moon party og flotte strender. Leide ny moped og utforsket øya etter alle kunstens regler. 

Et lite besøk på Had Rin, stranden hvor full-moon festene holdes. Skiltene taler for seg selv.

Og siden det var over en uke siden forrige punktering, klinte vi like så godt til med en på ko Phangan!!!!

Her følger noen assorterte bilder. 

Følg med på neste episode av "loffen". Da skal vi introdusere "bensintrikset" og på minivan turen fra helvete!

Bkk-Koh Tao.

Hei igjen.

Bloggen må skrives litt i etapper. På denne flotte øya er det kun strøm fra 06-18, og "smalbåndet" går tregere enn 14,4 modemet fra sent på 90`tallet.

 Vi har nå  vært en ukes tid på Koh Tao og koser oss gløgg.

Men for å plukke opp tråden fra forrige innlegg.

Vi stod opp tidlig på avreisedagen. Frokost kl 06 og ut i galskapen igjen. Bangkok er forholdsvis "lett" å navigere, da Chao Praya deler byen i to, og er en utmerket referanse.

Første stopp Hua Lampong, toget var fullt, så vi  booket nattbuss og morgenferje til Koh Tao.

Deretter tok vi en tuk tuk til Khao San road. En liten gatestump på ca 300, men inneholder ALT en backpacker trenger for å planlegge neste tur, hvile seg, skaffe nytt utstyr, fylle opp Ipoden, få seg en tatovering, eller feste seg skikkelig ned.

Gaten er en turistattraksjon i seg selv, og vi moret oss stort over alle de artige personlighetene.  

Som for eksempel denne figuren som sitter bak meg på bildet. Rett etter at vi hadde satt oss, tok han "løperen" på regningen, og kaoset var fullkomment da betjeningen trodde vi kjente han!

Videre tok vi skytrain til MBK shoppingsenter. Kassereren var ekstatisk, han hadde nemlig hørt dette skulle være noe av det råere innen Shopping i Thailand.

Så feil kan man altså ta. "butikkene" var stort sett små boder med falske klær, pc, eller ipod ting. Innimellom noe bra, men ikke noe hurra. Personlig notat: Vær måteholden med forventninger i fremtiden.

Resten av eftermiddagen gikk med til litt avslapping og innkjøp av diverse dyr grillet på spyd.

Vi skulle reise i 14 timer, først buss så ferje. Kassereren var nøye på å proviantere godt. Noen liter vann, grillspyd og et par Chang for søvnens skyld.

Igjen, så feil kan man ta. Nattbussen var helt fin, men hverken ørepropper eller et par Chang kunne hjelpe oss mot det vi hadde i  vente. Bussen hadde installert et lydanlegg, la oss kalle det 3000xxx, mega-bass-blaster fra hælvete!!!!  Dette sikret oss fantastisk lyd på nattens film. En piratkopiert dvd med en ukjent sciense fiction action film. Jeg drar heller ut mine egne negler med tang, enn å ta den bussen igjen.

Men vi kom frem til slutt.

 Koh Tao fikk sine første backpackere sent på 80`tallet. Deretter noen få dykkerskoler. Utviklingen derfra har akselerert kraftig, og øya vakler nå under sin egen popularitet. Øya har EN asfaltert vei fra nord til sør og fire store bukter med sandstrender. To av disse er  flere kilometer lange og har resorter langs stranden og butikker bak. Slitasjen på øya er et problem, da det ikke finnes ordentlig avfallshåndtering og vann\strøm er mangelvare. 100.000 besøker øya årlig, fremtiden er mildt sagt usikker.

På tross av dette har øya tatt oss fullstendig med storm. De fire første dagene var vi mer under enn over vann.

Sikten er helt fantastisk. Fisk, koraller, skalldyr og klippeformasjoner under vann. Det er helt likt som Finding Nemo filmen. Er du heldig, kan hvalhai, skilpadder og blacktip sharks sees!

Etter noen lange og harde dager i "klasserommet", fikk vi gjort unna en del dykkerteori, og fem tema dykk. Det betyr at vi nå kan smykke oss med tittelen Padi Advanced, open water diver. Vi gjorde forskjellige dykk, og det kuleste var nattdykket. Mørkt som i en sekk og masse liv som ikke er synlig på dagen.

Foruten dykkingen, er det fantastiske strender å snorkle på. Restaurantene på stranden er veldig hyggelige. Her kan man ligge på store puter og sole seg, ta en pils eller spise lunsj. Blir det for varmt, ta med maska og stup uti. På kvelden er det lavvann, da bæres bord ut på stranden, store griller fyres opp, og det er fantastiske flammeshow!

Vi har enda noen dager igjen her på øya. Vi skal prøve oss på Thai boxing, hav kajakk og noen andre sprell.

Håper kulda har sluppet taket hjemme i Norge:)

Bangkok del 1.

Sawadee krap! eller god dag:)

Etter liggesår på begge skinkene, besluttet vi å sette kursen sørover via Bangkok.
Kassereren hadde lagt reiseplanen, tuk-tuk til buss stasjonen i Pattaya. Gammel offentlig skranglekasse derfra til busstasjonen i Bangkok, og tuk-tuk til et eller annet guest house i backpackergata Kao san road.
Billig, litt tungvint, men vi er jo på tur, tenkte jeg.
men så feil kan man ta. Madammen brukte god gammeldags kvinnelist, og vips så var vi enige om taxi og 5stjerners midt i sentrum.

Lebua state tower. 64 etasjer med ren luksus. Madammen fant seg fort til rette, noe bildene vitner tydelig om. Frokost ute i 23etasje med pool og fitnessrom var midt i blinken.

Nok luksus, nå var det på tide å sjekke ut denne mystiske byen.

Vi hev oss på Chao praya express. En særdeles artig hurtig båt som kjører opp og ned på elven som deler bangkok i to.
Kapteinen hadde også er særs artig måte å legge til på. I stedet for å bakke når han skulle legge til, fikk dekksgutten hoppe i land, og tre aktertrossa over fortøynings "dingsen". Dette resultert i at båten fortsatte fremover et lite stykke for så å klaske til brygga!!! Dette støntet innvolverte betydelige g-krefter og hvite knoker rundt rekkverket på skuta.

Vi gikk av på fullstendig feil stopp, og tok en tuk-tuk til Chinatown.
Sjåføren sang hele veien, og virket til å være i meget godt humør.
I ettertid kan dette muligens skyldes at kassereren hadde blingset litt, og avtalt en tre ganger så høy pris, av hva det skulle vært.
Chinatown kan best beskrives som en skikkelig knockout på sansene. Boder som selger alt fra rare fisker, eksotiske frukter, hunder, krydder og klær.
Støynivået er om mulig enda høyere her enn i resten av Bangkok.
Alt dette er klemt inn i meget trange smug, for ytterligere å forsterke inntrykket. Særdeles artig og se, men etter et par timer er det absolutt nødvendig med store åpne rom og litt fred og ro.
Hva var vel ikke mer naturlig enn litt meditasjon ved utgangen til Chinatown.

Fortsettelse følger...

Lune dager og luftifge svev i Thailand.

Hallo hallo!!

Mari har enda tilgode å debutere på bloggen, da hun stort sett er ute å shopper, spiser eller tar seg en massasje.
Mer om det senere. Vi fant fort ut at bath buss var en langsom og kostbar affære for to aktive nordboere. Løsningen ble da å leie seg en kraftig moped, 125cc for å være nøyaktig. Trafikken i Thailand har store utfordringer: Det er venstrekjøring, en familie på fire får "lett" plass på en sykkel, berusede engelskmenn på altfor  stor Harley, trafikkens generelle tempo.

Vi tok sats og hev oss ut i trafikken. Flyten var god, og trikset er tydelig vis bare å gi gass og "go with the flow". Det fungerte utmerket, godt driv nedover en lang  bratt bakke ned til sentrum.

KAAABOOOM!!!! Sykkelen krenget godt til begge sider og den velkjente dødsangsten grep tak i nakkeskinnet. Rolig på bremsene, svinge inn til siden. Bakhjulet hadde eksplodert! Jomfruturen ble fem minutter. Heldigvis er det teppebombet med mc verksteder her og vi trillet rolig inn til et i bunnen av bakken. Bakdekket ble byttet på under to minutter. Og kr. 17,50 fattigere satte vi på ny ut i kaoset.

Tid for å utforske det lokale nattmarkedet. Dette arrangeres hver helg hele året.
Varehandelen går flittig, og her er det mulig å skaffe seg det meste. Alt av uekte klær, solbriller og dvd`er, men også en del varer som er produsert lokalt. Det var mange thaier på markedet og deilig å slippe "turist trykket" et lite øyeblikk.

Mari var raskt igang med hard pruting på en flott sommerkjole.Etter diverse discounts og "spesial plice", gikk den under hammeren for 80 kr

Knutsen sikret seg noen deilige t-skjorter i tynn bomull for kr 14,90 stk.

Den store oppturen er alltid mat avdelingen.

Vi spiste oss gjennom diverse curries, grillspyd og thai salater. En hel grillet akkar(?) fikk også bøte med livet.

Vi takket pent nei til friterte gresshopper og andre uidentifiserte innsekter. Desserten ble en jordbær smothie.

De påfølgende dager har vi gjort mye forskjellig. Vår herlige moped tok oss ned kysten mot Kambodsja, og strandlunsj med scampi i hvitløksmarinade.

Båttur til Koh Larn, en liten øy på utsiden av Pattaya. Ikke krystallklart vann, men  bedre enn inne ved kysten.

Lunt strandliv og bekymringsløse tider.

Vi møtte også en finurlig fyr som tidligere drev med ufrivillig charter av store båter, på utsiden av afrikas horn.

Han hadde byttet inn AK-47 mot mindre båter og ordentlig charter turister i thailand. Bildet av han ser dere her:

Til slutt dagens store høydepunkt.

Flight of the Gibbon!!!!

Her skulle vi ta oss igjennom tre kilometer med tett jungel, uten å sette foten på bakken en eneste gang.

Altså, Gibbon style!!!

Gibbonen er altså en svinger, og ikke en klatrer. Den beveger seg utelukkende med å svinge seg i sine lange armer. Den har ikke hale, får et barn hvert 2. år. Er gravid i 9mnd og når barnet er 6 år, er det ut å stifte egen familie.  Vi seilte fra plattformer 40 meter over bakken, fra tre til tre. En adrenalinfylt opplevelse! Totalt 23 plattformer. Lengste svev over 300 meter!! Så 45 meter med rapell ned til trygg grunn. Hele strekket tok litt over 2 timer.

I morgen reiser vi til Bangkok, så ned til Koh Tao. Der blir det dype dykk og luftige spark!

Nyttår og noen dager videre.

Tusen takk for hyggelige kommentarer på bloggen. Vi setter stor pris på alle innspill.

Nyttårsaften: Formen til oss begge er betraktelig bedre. Tok noen rolige dager, så var det bare oppover:)

Vi hadde ingen stor planer for nyttår. Tenkte ta det litt som det kom, og bra ble det. Startet på beachen. Mari fikk skrubbet, klippet og lakket hender og føtter. Jeg nøyet meg med verdens beste annanas.
Til lunsj kjøpte jeg nykokte scampi av strandselgerne. En utrolig slapp tilværelse, men vi har lovet oss litt ferie  før vi reiser avgårde nedover.
Vi tok turen inn til Pattaya by på kvelden. Jeg har tidligere forsøkt å feire 2008 i Bejing, men da så jeg hverken raketter eller sjampis. Thaiene har sin egen kalender, så vi var veldig spente på hvordan dette ville bli.  Siden vi ankom har det hver eneste kveld blitt sent opp raketter, som en nedtelling til nyåret. Det lovte i alle fall godt.
Vel inne i havnen var det satt opp en stor scene, som ville gitt VG-lista på rådhusplassen hard konkurranse.
Nesten ingen turister, men masse party glade thaier. Videre fulgte vi strandpromenaden og restaurantene, hvor vi booket oss inn på Sea Zone. En velkjent restaurant, med nydelig sjømat og bord ute på en brygge. Utsikten var herlig! Begge sider  av bukten, og helt stjærneklart.

Som kasserer i reiseklubben har jeg ansvar for å holde budsjett, men i kveld var det åpne kraner.
Vi fikk fantastisk hummer, store scampi kokte og innbakte, kylling i oystersaus. Iskald hvitvin.
I det vi avsluttet maten, brakte det løs over oss. Jeg var sikker på at pålene som holdt oss, skulle rase sammen. Det er tydelig at blandingsforholdet mellom krutt og tryllestøv er litt annerledes enn hjemme.

Tinnitus,dødsangst og sjampis kl 24!!!  Med denne cocktailen i blodet kastet vi oss ut i Pattayas yrende natteliv og Walkingstreet, som  forøvrig minner mistenkelig om  Redlight district i Amsterdam. Til slutt hjem med bath-bussen.  

Vel fremme...

Endelig!!! Etter utallige timer med planlegging, pakking og diverse tilløp til husbråk, er vi nå avgårde. Det var med tungt hjerte vi tok farvel med oslo 28. des.

15 blå og en meter nysnø, da er det flott å dra ut fjellskia og pakke termosen.

Men, desverre ikke denne gang. Vi fikk ta til takke med et tysk charterfly, og ditto tilbehør.

Vi landet i Bangkok til nydelig solskinn og en saftig mageinnfeksjon. Trolig er en tysk hamburger fra mellomlandingen på Tegel synderen.

Vi har base i Pattaya en time sør for bangkok. Frem til 1950 tallet en søvnig fiskerlandsby med bystrand og palmer. Nå en pulserende by med et rikt natteliv og gode shoppingmuligheter.

De to første dagene etter landing ble tilbragt i leiligheten. Severdigheter å melde om: Toalett og seng. Vann og potetgull, først ned, så opp.

Neste del: Nyttår- Thai Style! Solly solly big boom!