Hans og kona fra Nederland åpnet i 2008 Hotel Con Corazon (Hotel med hjerte). Fra å drive et stort konsulentfirma innen it, snudde de opp ned på tilværelsen og startet med vedledighet. Firmaer, kunder og venner bidro med 700.000 USD i donasjoner, og hotellet ble bygget.
Hotellet drives på en 0 profitt basis.
20 ansatte har gode helse og pensjonsavtaler, noe som er svært uvanlig her omkring.Flere av de ansatte var eneforsørger for mor og far, søsken og evt deres barn. Mye av arbeidsledigheten skyldes rett og slett mangelen på arbeidsplasser i regionen. Derfor benyttes kun produkter og tjenester fra lokalområdet, for ytterligere å stimulere på grassrota. Det viktigste arbeidet skjer dog gjennom Con Corazon prosjektene: Håndverksklasser hvor det produseres salgbare varer, kurs i engelsk som kan gi jobb med turisme, seksualundervisning, opplysning om barns rettigheter og holdningskapende arbeid.
Hans hadde skaffet en flott gris, umiddelbart døpt Bacon av reislederen. Vi var fortsatt 25 mil, en dag og noen utfordringer unna fadderbarnet.
Først og fremst taxisjåføren som ville putte Bacon i baggasjerommet! Med 30 grader og stekende sol hadde det blitt baconsvor på 1-2-3!
Men lofferne viste råd, og smørte opp sjåføren med en cola! Bacon ble plassert foran og gryntet fornøyd. Taxisjåføren ble med et sjarmert, og lå mest lent over setet til Bacon og klødde henne bak øret! Og slik bar det av gårde de 25 mil til Jiugalpa. Sjåføren med en halvt øye på veien, og full konsentrasjon om grisens velvære.
Når noen kommer inn på et hotel med en gris under armen og har svært begrensede spanskkunnskaper, er der et godt stykke arbeid å fikse seg litt husvære!
Bacon ble tjoret i hotellets bakhage og fikk det riktig så fint.
Her fikk vi også svar på et spørsmål vi har grublet på siden Snatch filmen med Brad Pitt. Der hevdes det nemlig at et par griser på kort tid kan spise et helt menneske, dersom det er delt opp i biter.
Hittill hadde grisen kun fått frukt og brødavfall. Da hun fikk et kyllingkadaver fra kjøkkenet, gikk Bacon bananas!
Agressive nesegrynt været kjøtt! Fråden stod rundt kjeften og et sort ondskapens slør la seg over øynene.
Søte Bacon var blitt en zombie killer gris på amfetamin! Hun styrtet frem og rev til seg kyllingen med mord i blikket! Små kjever jobbet som stempler i en motor. Knaset fra pulverisert ben gjallet mellom veggene.
KNAS KNAS KNAS. Ingen pause, ingen pust. KNAS KNAS KNAS.
Bein og brusk forsvant ned i grisen, med et rasende tempo. Et lårbein større en hodet på Bacon, forsvant på fem sekunder.
Kjøtt-psykosen gav seg ikke før alle spor etter kyllingen var utslettet.
Som takk for maten, viste Bacon oss noen dancemoves!
KLIKK på play!
Den store dagen hadde kommet og sommerfugler sist kjent 1. skoledag, var sterkere enn noensinne.
Plan og representant Emma hentet oss på hotellet og 10 minutter senere var vi fremme.
Det som først så ut som en sliten betonggarasje, viste seg å være et hjem. Porten gikk opp, og der stod Sachenka og moren.
Sachenka og Mari har sendt hverandre brev og bilder jevnlig i 9 år. Jenta som nå nærmet seg 17, hadde gjennomført skolen med beste karakterer og ungått den støreste trusselen mot høyere utdanning, graviditet.
Mari sine bilder hadde fått hedersplass i stuen, og takknemmeligheten var nesten overvelmende.
Så mange klemmer, varmdene ord og ren glede, er det lenge siden vi har opplevd.
Det er vanskelig å beskrive denne emosjonelle karusellen. Glede av å se hva hjelpen gjør, men dette var kun en familie av uendelig mange.
Og vi er helt sikre på at Bacon har kommet til et bra hjem (i allefall frem til neste jul), familien hadde hatt en gris tidligere, men den var blitt stjålet. Sachenka mente at hun aldri kunne spise grisen, siden hun hadde fått den av oss. Vi får nå se.
I tillegg fikk vi besøke flere av prosjektene Plan bidrar til i nærområdet. Vi satt igjen med et meget positivt inntrykk, og et bevis på at de få kroner vi bidrar med, virkelig kommer til nytte.
