opp og ned utenfor hotellet. Klart det er litt konkurransetendenser. Som aktiv syklist er
det ikke nok ikke gnagsår på skinkene, sure sukkerdrikker og sliten korsrygg som er
drivkraften.
Vi kunne fort konstantere at alle bortsett fra oss var over gjennomsnittet glad i å sykle.
Med sure joggesko i stedet for klikkpedaler, ny innkjøpt skrap-sykkel og en hjelm med
blinkende røde lys, stilte reiselederen i egen amatør klasse!!!
Følget satte fart gjennom Lhasa`s gater, mens morgen skodden fortsatt lå tjukt over byen.
Noen kvartal senere fikk vi tatt det klassiske bildet foran Potala Palace, selve beviset på
at vi startet fra den forbudte by. Foto sessionen ble brått avbrutt idet, politi og diverse
folk fra "partiet" kom styrtende til. Mye hyling, skriking og genrell ufin oppførsel fra
myndighetene sin side. En gruppe på tolv personer på et offentlig sted, foran et hellig
byggeverk, som i tillegg tar bilder, dette luktet det politisk aktivitet av!!!
Ut på motorveien og gi gass på lange flate strekker. Fjellene var enda i det fjerne og
sikret oss en lett oppvarming. Minimalt med vind og 15 grader var ypperlige forhold.
Landskapet opppå det tibetankske platået er fasinerende goldt og tørt. Sola er så sterk at
den gir alvorlige forbrenninger, selv for de innfødte. Vinden blåser rett igjennom, og
setter seg i marg og bein. For å ikke nevne all mangel på jord som kan dyrkes eller annet
matauk. Allikevel skulle vi møte folk på de ødeste plasser, smilende og gjestfrie!
Hele konvoien utgjør totalt tyve mennesker. "Judas" er kinesiske myndigheter sin
representant på stedet. Uten han blir det ingen tur. Vi må følges til enhver tid, så vi ikke
stiller "feil" sprøsmål til de lokale, eller ser ting vi ikke "burde". At han knapt snakker
engelsk er et faktum vi ikke kan gjøre noe med.
Collin fra Nepal er vår sykkelguide. Han er inne sin tiende sesong, og dette er 3. turen i
år. Seig som flintstek og holdbarhet som hermetikk!
Ram og Tenzing er kokkene som forhåpentlig vis skal trylle frem lekre retter. i tillegg er
det en ekstra sjåfør og hjelpemann som vi ikke har sett så mye til.
Gjennomsnitsfart på 20 km\t og 45 km senere tok vi av fra hovedveien for å innta lunsj.
Ram og Tenszig hadde montert opp sitt mobile kjøkken, vår nye følgesvenn frityrgryta boblet
flittig og solen stekte fra åpen himmel. Etter sandwich med pommesfri, stekt spam og
grønnsaker var det bare å legge seg tilbake å strekke ut magen.
Så langt hadde syklingen gått veldig greit, flatt, fint vær og medvind. Det er bare glede å
være på sykkeltur:) Samme flyt etter lunsj og vi triller ubesværet inn de siste 55 km.
Campen lå idyllisk til ved en liten elv, tynne rismarker og stein og atter stein. Det er jo
ikke til å komme unna litt kroppslukt med så heftige fysiske anstrengelser.
Vi hadde med et såkalt dusj-telt, en særs enkel, men meget effektiv måte å vaske seg på.
Inne i teltet står det en tønne med lunkent vann. Det er bare å fylle en mugge og helle over
kroppen. En mugge så er du godt bløtgjort, inn med shampoo og såpe, og helle over en ny for
å skylle. Totalt strøken og nydusjet på 2 liter vann! Ikke til å tru, men det funket!
Middagen ble inntatt i storstua, et telt på 3x6 meter. Kokken hadde vært ute med beskjærings
kniven og gått amokk i grønnsakskassa! Nydelig mat, med masse smak. Mye av kostholdet er
vegetabilsk. Linser, bønner, grønnsaker og bakverk i mange varianter.
Kroppen føltes overraskende frisk og humøret var på topp i teltet. Morgendagen starter dog
med en av turens hardeste klatreetapper. 26 km med en stigning på 1500 høydemeter.
Nok vingummi i sekken, og god musikk på ipoden, så går det meste ann!
