Hei hei.
Da var det på tide å blogge litt igjen. Vi lovet gammel stein og kultur, men hvor fant vi
det?
Etter oppholdet på Mabul, følte vi for litt mer stimuli av bevegelses apparatet. Vi bestemte
oss derfor for Sri Lanka!
Reiseleder Knutsen lot seg overtale, og Mari skulle for første gang ta seg av logistikken
fra A til B. To korte flyturer a tre timer burde være lett oppvarming for aspiranten. Så
feil kan jeg ta!
Vi startet med båt fra Mabul og tre timer minivan til flyet. Vel fremme på flyplassen,
tidlig ettermiddag og Knutsen ante en sen pils på Sri Lanka. Da kunne aspiranten opplyse om
at det var seks timer til flyet skulle gå kl 2100.
På en flyplass hvor vareutvalget konkurerer med den gamle Esso stasjonen på Otta, ble det
lange sultne timer.
I nøden spiser selv fanden fluer. I mitt tilfelle ble det først et mislykket forsøk med mais
kokt i smør.
Deretter en "kylling bolle". Det var ikke kylling inni bollen, men noe som
minnet om kjønnshår oppå!
Vi ankom KL slitne, sultne og trøtte kl 0030. Jeg ba til høyere makter om rask transfer, men
aspirantens 0635 til Colombo, knuste alt håp. Det er ikke mange steder på en flyplass hvor
de er mulig å få seg en god natts søvn, ei heller en dårlig en.
Etter mye om og men fikk vi kranglet oss inn på en kinesisk fast food sjappe. Sittepaller på
100cm var bedre enn ingenting.
Det holdt hardt, akuratt nok til en liten blund på øynene. Vi ble brutalt røsket ut av
søvnen. Trampende føtter, eim av grønn te, alger, svette og tang, sigaretter hosting og
harking. En stor gruppe kinesere hadde fått øye på "sengene" våre og ville ha seg en bit av
luksusen. Det var slutten på vår hvilestund.Ekte sovesal stemning. En symfoni av hosting,
harking og guturale lyder fra hovne drøvler løftet taket på flyplassen.
Dersom du ønsker at Mari skal planlegge din tur, kan hun kontaktes på oppiss@hotmail.com :)
Vi valgte å reise til Sri Lanka da det var et land vi viste svært lite om, men hadde fått
varmt anbefalt av andre reisende.
Etter en bedre frokost på Hilton hotel, satte vi ut i kaoset etter en Lonely planet guide.
Vi endte opp med en seks dagers tur. Guide, sjåfør med bil, og 4* luksus. Til den nette sum
av; en god bytur i Oslo!!!
Vi spiste kilometer i vår romslige HIACE van, og befant oss raskt i det kulturelle triangel.
Anuradhapura, den gamle hovedstaden er på Unescos verdensarv liste. Gamle slott og templer,
som det var overraskende lite igjen av.
Flere templer av nyere dato, med trollbindende atmosfære og troende budister.
Jeg henviser til wikipedia for de harde fakta om kulturelle triangel:
http://en.wikipedia.org/wiki/Anuradhapura
Vi moret oss derimot stort da vi støtte på denne gjengen. De hører hjemme på et elefant hjem
og var for øyeblikket ute og ordnet morgenstellet nede i elva.
Er par av de store gutta er lenket fast til fjellet. Det er tida for forplantning og de tar ikke et nei fra damene eller vokterne når de har fått opp dampen.
Her ser dere forøvrig resultatet av vellykket veiving med den lille snabelen.
Det lokale kjøkken er upåklagelig. Det går stort sett i ris og curry. Fire ulike skåler med
curry. Hvor løk, linser, bønner, kål, potet, rødbet, agurk, fisk og kylling er det
vanligste.
Maten spises med høyre hånd uten bestikk. En umenskelig stor porsjon ris som moses sammen
med de ulike curryene. Denne måten å spise på er veldig behagelig. Det er som å kjenne på ët
urinstinkt i det man moser og dytter mat inn i munnen.
Det skal også gi en bedre smak på selve måltidet, når det spises på denne måten.
Neste dag klatret vi Sigrya rock.
En kjempestein hvor kongen i sin tid hadde retssal og
svømmebasseng (og en samling av erotiske, unskyld! hellige bilder).
En massiv koloss som klatres vi utvendige stiger og trapper. En stor opplevelse.
Vi rundet av dagen med et forsøk på å spille tennis,en nydelig middagsbuffet, og la oss gode
og mette.
Neste dag gikk med til mye stein og templer. Dagens kraftigste økning i puls, stod den
lokale barbereren for. Knutsen var blitt lang i sjegget og behovet for trimming var
iøyenfallende.
Vi entret den lokale barbereren og tok plass i stolen. Knivsvingeren hadde aldri barbert en
hvit mann før, og entret en transeliknende tilstand av ekstase til øredøvende toner fra Bob
Marley.
Den overdimensjonerte stereoen fylte halve salongen, resten ble raskt fylt opp av
lokale skuelystne. Det var full fest og raske drag med kniven.
Kun avbrutt av raske Michael Jackson dansetrinn til ære for gjesten. En fullstendig surrealistisk opplevelse og
barberingen satt som en kule!!
Videre besøkte vi en te fabrikk i "hill country". Her fikk vi følge te bladene fra
fjellsiden til fabrikken og ferdig te pose.
Plukkerne bærer sekken på hodet og fyller en 10kg sekk i løpet 3-4 timer.
Fra fjellsiden bæres den ned til fabrikken for veing. En sekk gir 500 rupee i lønn, dvs 25 NOK!!
De rekker som regel to sekker om dagen. 50 kroner for hardt arbeid i stekende sol.
Det skal sies at staten gir teplukkerne, leilighet, fri helse, matkuponger og utdannig til
barna, men fett er det nok ikke.
Vi har enda et par dager igjen her på Lanka, så det er bare å følge med!
