Hey...

Billig er ofte bra, men ikke best. En refleksjon å gjøre seg etter 3 netter på en ombygd reketråler, og med 14 tennåringer fra USA.
Heldigvis var det dyra og ikke det sosiale som stod i fokus på dette "cruiset".
Fordelen ved å sove ombord på en båt, er tilgang til øyer utenfor dagstur radius, fra Puerto Ayora. Noe vi raskt fikk merke ved første strandhugg på morgenen.

En fantastisk hvit strand, med et lass av sjøløver, og en uhorvelig stank. Disse fiskeslukende dyra soler seg på stranden, og "slepper" seg like godt samtidig. Fyll en bøtte med tran, og topp den med dritt, og la det marienere i sola! Det overskygger absolutt ikke den utrolige følelsen av å se diss dyra. Nyfødte sjøløveunger, ligger med sine mødre. Ungløvene surfer og leker seg i bølgene. De store løvene breker med tørrhosten og hevder revir.
                                                                              VIDEO-klikk klikk

På stranden er de ganske så trege og klønete. Vi hoppet i våtdraktene og fikk oppleve noe helt annet under vann!!!
Først snorklet vi rundt og titte på fisk og planter, men etter noen minutter våknet interesssen hos løvene. Plutselig skyter en svart "torpedo"  opp fra dypet og sneier oss i en utrolig fart! Mari`s store tallerkenøyne spratt nesten ut av dykkemasken, etter å ha blitt sneiet av værhårene.
Dette var alpha hannen som satte oss på plass. Vår trege og immobile opptreden skremte ingen, og snart kom ungløvene frem.

Dette er noen ordentlige skøyere. Hele væremåten oser av ungdommelige rampestreker! De lurer seg innpå bakfra og napper i svømmeføttene. Flotter seg med looper og raske manøvrer. Etter litt joleri, svømmer de raskt mot deg og dunker snuten inn i masken. Litt uvnat for oss i starten, men etter hvert ble den en artig lek hvor vi dukket under vann, blåste bobler på de og koste oss glugg ihjæl!

Blue Footed Booby er en fugl som kunn finnes på Galapagos. Fuglen får kun to egg, hvorpå den sterkeste kyllingen får kjempet til seg maten fra moren. Den svakeste dør, "survival of the fittest".

  De blå føttene er seksuelt tiltrekkende på det motsatte kjønn, og er nødvendig for å delta i parringsakten.
 Så da er det bare å ønske seg knallblå sko til jul folkens!



En annen artig skrue er albatrossen. De parrer seg kun på øya Espanola, oppfostrer avkommet og tar av til syden (Peru\Chile) i desember.
Egget er like stort som en håndball. Og forde albatrossen sin rumpe ikke gir så mange watt, må de snu egget med nebbet for at det skal bli gjennomkokt. I løpet av en måneds ruging er det vanlig å ha rullet egget 200-300 meter!

Så til det artige. Albatrosskyllingen må være flyvedyktig innen slutten av desember. Ellers blir den etterlatt og fryser ihjel...
Haken er bare at albatrossen er for stor og tung til å ta av fra bakken, de må hive seg  fra 1-2 meter for å få luft under vingene og seile avgårde.

Alle kyllingene samles på "flyplassen". En åpen slette som leder ut til "take off" sonen.
I november og desember tørrtrener de på vingeslag og seilteknikk. Dette er jo riktig så fint, men med en liten Darwin tvist.

Når tiden er moden, går mor og far ut på kanten og hopper, kyllingen må følge etter!
 Aberet er at det er 75 meter rett ned i steinura, og flyteknikken må sitte på første forsøk. Altså det er kun ET forsøk!
                                                  Kikk på videoene og se hvordan det gikk!
                                           "Første etappe frem til kanten av stupet"

           

             "tørr ikke, tørr ikke... jeg må. jeg må. ellers dør jeg... wuuhæææææææ!!!!

                                  
En liten kar vi ikke regnet med å se var pingvinen! Helt alene stod han ute på et lite skjær. Mulig at den innebygde GPS`en var litt av kurs, fordi han burde egentlig vært et helt annet sted ifølge guiden! Dog var karen ved godt mot og rimelig fet etter oppholdet i det fiskerike farvannet.

Denne krabben lærte vi ikke så mye om. Den var bare veldig stor, og veldig fargerik.
Minst 1 meter mellom øynene!!!! Nu vel, ting er ekstremt på Galapagos, men kanskje på størrelse med en norsk troll krabbe.

Etter endt cruise, tok vi oss over til øya Isabella. Litt utenfor hovedruten, men vel værdt å besøke.
Øya har fem vulkaner, og den siste hadde utbrudd i 2009. Vi hadde klatret en inaktiv vulkan på Island Ometeppe, og naturlig nok fristet det med en aktiv. Ingen jungel og regnskog denne gangen. Kun mengder av finkornet støv som trengte inn i alle kroppsåpninger.

  Sierra Negra Volcano er verdens nest største aktive vulkan. Den hadde sist utbrudd i 2005. Krateret har en radius på over 10km og er et voldsomt skue.

 Følelsen av å stå på "lokket" til jordens indre var uvirkelig!
Turen ble etterhvert litt tørr, så Knutsen juleskinker hevet stemningen et par hakk. I allefall for Mari som gikk bakerst.

Utbruddet fra vulkanen slår ut i sjøen og lager nytt land. Små tunneller og broer på kryss og tvers.

Landskapet likner ikke på noe vi har sett før. Om jeg hadde sett bildet, og noen hevdet det var fra Mars, hadde jeg kjøpt den!
Inne i kanallandskapet svever det "eagle rays" i det stille vannet. En majestetisk fisk i rokke familien.
Disse to var ca 150 cm mellom vingetuppene.

Et par med amorøse skillpadder kom også glidende forbi, dog med en sjalu 3.mann på slep.

Som kronen på verket fikk vi oppleve rosa flamingoer på nært hold. Disse dyra ser utrolig merkelig ut. Lange tynne bein på over en meter, og en hals som matcher!

 Kanskje fikk den bena først, og så måtte nakken være like lang for å spise rekene i vannet??? Fargen på fuglen kommer fra de små krepsedyr de goffler i seg fra mudderet.

Vel nede fra vulkanen og med en hunger fra en annen verden, satte vi avgårde for å finne en matbit! 

Og vi fant, Galapagosøyenes best bevarte hemmelighet! Vi gikk etter nesen og duften av ferskt bakeverk! 

Og ramlet inn på kjøkkenet til en fryktelig tjukk og gosselig kone. Etter størrelsen hennes, smakte hun nok på hvert eneste parti som ble tatt ut av ovnen. Vi hadde funnet den lokale bakeren!

Vi gikk bananas med banankake og den lokale varianten av kjempebolle med eggekrem!

Vi hadde brukt litt over to uker på Galapagos, uten å ha sett halvparten. Øyene er store og mangfoldet enormt! Men vi har en gris å plukke opp, og et fadderbarn å besøke. 

Lett skjelven tok vi plass i det overdimensjonerte modellflyet som skulle ta oss til flyplassen i Puert Ayero og videre til fastlandet.

                                                 Klikk klikk-God tur!