Miss Bacon

Miss Bacon

fredag 12. februar 2010

Klatremus.




Ton Sai bay, Krabi provinsen.

Maly! (Mary), put your foot to the light (right)! Good, look above you maly, try to put your left hand up there. Good maly! Nice glip (grip) eh?
Ingen grunn til bekymring. Det er ikke trening av basis motoriske egenskaper, men Mari som får instruksjoner av vår klatreguide Mon.


Vi har nå byttet dybdemeter mot høydemeter og henger i kalksteinen 30 meter over bakken.
Sjekk utsikten fra veggen. Tonsai beach er i forgrunnen, skjult av palmene.


Klatrerutene er i verdenstoppen. Hit kommer entusiastene for måneder av gangen.
Kalksteinen er glattpolert, med små lommer skapt av erosjonen.

På grunn av de store klippene som omringer bukten, ankommer vi sjøveien.
Først ser vi kun et frodig palmelandskap. Etter som vi kommer nærmere, kan vi se  små restauranter skjule seg i jungelen. Bakover rekker av bungalower, helt til de stanger mot fjellene bak.

Tonsai blir som et lite kardemommeby. Alle er blide og hilser når en går forbi på de små veiene mellom palmene. Kalk på henda, skrubbsår og smil...
Det er jo ikke så rart. Etter dagens klatring, er det pils og solnedgang på stranden. Grillene fyres opp, og for 12 kroner, kan du sikre deg et stort stykke nygrillet hai, sverdfisk, kingfish, tunfisk eller barracuda.

Livet er lett på Tonsai. Det finnes ingen griserosa turister i speedos, kranglete fyllesvin eller hissige strandselgere. Du er her for å klatre og "Be happy".


Å våkne med myggstikk, svetten klistret til kroppen og vage minner om et dyr som ålet seg over bambusgulvet i natt, gjør ingenting.
Spise frokost og opp igjen i veggen. Fortsette på "prosjektet ditt".Det vil si, der du ramlet ned igår. Prøvde og prøvde, bannet og svettet.
 Armene surere enn syltagurk, "rockefoten" rister ukontrollert. Sikreren vet at nå skjer det, briste eller bære, strammer grepet på livslinja.
En finger finner taket, to er på plass, foten tramper takten. Tredje finger på vei til grepet, foten glipper! To meter fritt fall, angsten hugger mellom navlen og skrukken.
Faller...faller..faller, endelig tar tauet tak og angsten slipper.



Tonsai del 2.

Noen dager senere, syv for å være nøyaktig. Det har skjedd mye siden sist. Vi har fått et nytt begrep,hviledag. Det høres kanskje rart ut å være på ferie, for så å ta seg en hviledag. Men det er faktisk helt påkrevd. Etter et par dager med god innsats, er vi støle og stive på de merkeligste steder. Ulikt hva mange kanskje tror, men ren muskelkraft er ikke  avgjørende for å komme seg opp veggen. Balanse, fotarbeid, koordinasjon og evnen til å holde  hodet kaldt får deg til toppen.
Motgiften til støle kropper er, lange dager på stranda, få massasje, slite ut hengekøya, strandsport, snorkletur med longtail båt, eller tur til byen og hamstre varer.

Som dere skjønner, har vi det meget bra. Vi er på 12. dagen og er ikke rastløse enda!


Følg med på neste loff: Mari tøffere enn tuk-tukene!

Ha en god helg!

Ps. skal hilse fra Mari. (hun tar seg massasje, igjen).
  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar