Landkrabbene setter sjøbein.

VIKTIG!
Bildegalleri på nettet.
Klikk på meg, jeg er en kjempeloff!

Vi har da krysset over fra Thailandsbukta til vestkysten og Koh Phuket. Vi skal videre vestover i Andaman-havet, nærmere bestemt Simian National Marinepark.
Parken ligger en god dagsmarsj til sjøs, og består av ni små øyer.

Flaks skal man ha! Vi fikk et siste liten tilbud med dykking på en 5 stjerners yacht.
14 dykk, 4døgn, 5 buffet måltider til dagen og massør på soldekket. Dette var skikkelige saker.

Første natten ble det dog ikke mye søvn. Vi hadde kurs mot det store blå, og båten vugget godt i sjøen på marsjfarten.
Opp kl 07 til kritthvite strender og turkist hav! Vi hadde aldri før sett så flotte urørte omgivelser. Ikke en lyd, sikt rett ned til koraller på 10 meters dyp.

Dagene om bord fortonet seg som den reneste luksus. Spise, dykke, slappe av.
    0700, liten frokost og brief på dykket.

    0745, dykking.
    0845, stor frokost.

    1100, brief og dykking.
    1245, lunsj
    1500, brief og dykk.
    1600, snacks
    1630  Mari har sin daglige massasje.

    1830, nattdykk

    2000, middag.

     Selv om det høres veldig enkelt ut, er det ikke noe latmansliv. Kroppen får ganske mye å jobbe med etter så mange dykk i løpet av en dag. Foruten de fysiske anstrengelsene, har man forehøyde verdier av nitrogen i kroppen. At tannpussen var unnagjort før halv ti, var ikke uvanlig.

De ni øyene har et helt utrolig utvalg av fisk, skalldyr og planter. Når så mye fisk skal dele så små områder,blir det trangt om plassen. Morgenene på revet fortonet seg som en trafikkork. Store stimer med barracuda, travelly, snapper, og massevis med små fargerike fisk, Og helt uaffisert av vårt nærvær. Bare å gli inn i stimen og nyte synet.

Barracudaen kan bli over 2 meter lang, og skal ikke terges for mye. Den svømmer mot deg i full fart og stanger deg med nebbet i maska. For 2 uker siden fikk en dame knust maska og bokstavelig talt "øye på en barracuda".

Vi svømte med skillpadder, dykket igjennom huler, kjempet mot kraftig strøm, og koste oss glugg.

Etter fem dager hadde vi ikke lyst til å forlate båten. Å vekkes med frokost, stupe ut i turkist hav, ligge på soldekket og stirre ut i evig horisont, det kunne vi gjerne fortsette med.

Vi har for øyeblikket ikke fått tak i bildene som ble tatt under vann, men dere får tro oss på at det var helt rått.

Tusen takk for hyggelige kommentarer på bloggen!

PS. Vi er nå på Tonsai og klatrer, men dagene er så late, at det syndes hardt når det gjelder blogging.