Det Norske Selskab.

Hallo i kulden!

Det Norske Selskab av 2010. Består av, reiseleder Knutsen med kone. Eirin "Kirkenes" Nordhus og Michel "Express Globetrotter" (jorda rundt på 4 uker og 4700 kroner) Sterk.

Selskapet stod i sin tid bak den kjente Kinabulu ekspedisjonen i 2010.

Denne gang skulle selskapet se nærmere på en utrydningstruet art apekatt, legge turen ut til en nasjonal park og titte på en overlever fra dinosaur tiden.

Turtle Island, på den ytterste nagne ø! Det er bare å svømme over til Phillipinene.
Langt langt ute til havs, ligger denne noe spesielle øya. Malaysiske og Phillipinske myndigheter har sammen opprettet en frihavn for legging av egg, klekking og assistert frisetting.

Øya i seg selv er en perle med palmer, hvit sand,klart vann og badevakt med maskingevær.
Det er både sjørøvere og terrorister i traktene, og kidnapping av turister er god butikk.

Frekke fakta: Skilpadder er eneste overlenden rase fra dinosaur tiden. 200 millioner år gamle, give or take a few years.

Skilpadder har GPS!! Ikke til å tro, men det er sant! Krystaller i hodet på padda, kjenner igjen den magnetiske sammensetningen av stein i korallrevet den ble født.
Hvert 3. til 5. år, legges det 200-600 egg på nøyaktig samme sted på stranden.


**Dette skal forestille en skilpadde som legger egg på stranden. Det er ikke lov å bruke blitz, så da ble bildet så bra**

Disse eggene er utsatt for rovdyr, svartebørshandel (kinesisk medisin) og andre padder. De taes derfor opp og legges i hekkeriet. På 70cm dybde i sanden, er temperaturen optimal.  

Svinger temperaturen ned et par grader, fødes det nesten utelukkende hanner og motsatt.
Etter 14. dager, klekkes opp mot 80% av eggene.

Vi fikk se disse fantastiske små paddene settes ut i vannet.
Oddsen fra egg til vokesen er 1:1000! Øgler, fisk og fugler lurer overalt i disse kritiske første dager.
Hva som skjer fra etterpå er det ingen som vet. Paddene er ikke å finne, før de dukker opp igjen for å legge egg 25 år senere!

Hele opplevelsen var utrolig. Midt på natten, med hodelykt og stummende mørke. Se kjempene krabbe opp av vannet kun opplyst av måneskinnet. Begrave egg i hekkeriet, og få sette ut ferdig klekkede.  Rosinen i pølsa var på veien tilbake fra øya.
Jeg tror ikke det er mange som har sett dette live: En hyrdestund mellom her og fru padde!!!

Orangutangen var en annen sjarmør vi fikk muligheten til å titte nærmere på.
I Sepilok, på Borneo, finnes et av 4 rehabiliteringssentere i hele verden. Apene er sterkt utrydningstruet, og står i fare for å forsvinne i løpet av vår levetid .

Orangutangene taper stadig terreng for palmeolje industrien. De kapper ned skogen og fjerner  så vel både matauket og leveområdene. Det er helt vanlig å finne utsultede dyr på de store plantasjene. Mødre dør, og ungene taes inn av arbeiderne som kjeledyr. De får gjerne melk og brød, som er fullstendig feilernæring. Plasseres i små bur, og dør til slutt av sykdommene de pådrar seg.

Heldigvis er det gjort mye arbeid rundt opplysning hos olje produsentene, og unger leveres oftere til rehab. sentrene.

Orangutangen er litt "treg", og trenger mye trening før den kan settes ut igjen i det fri.

Først må den sosialiseres med andre unger. Deretter må den tillæres alt av klatring og kunnskap den skulle fått av moren. Dette har senteret et eget "jungel gym", hvor mennesker lokker, lurer og lærer apekatten opp i trærne.

Deretter utvides innhegningen systematisk og matmengden minskes. Etterhvert kommer ikke apen tilbake, og er selvberget ute i det fri. Noen derimot klarer seg ikke på egenhånd, og kommer  regelmessig tilbake.
Dette var også en utrolig spennende, fasinerende og lærerik opplevelse

Følg med på neste episode: "Loffen i paradis". Da skal det avsløres hva reiselederen fikk i bursdagspresang av sin kjære!

Ha det så godt så lenge!