Miss Bacon

Miss Bacon

tirsdag 2. mars 2010

Georgetown

Hei hei alle sammen.

Nesen peker fortsatt sørover. Vi har kommet oss til Penang\Georgetown.
En smeltedigel av nasjonaliteter, kultur og ansikter. 90% av befolkningen utgjøres av malayer, kinesere og indiere.

I 1786 ankom britene, med sitt øst-indiske handelskompani og Sir Francis Light øya. I kappløp med nederlenderne, hastet det med å få etablert den mest strategiske havnen. Porten mellom øst og vest.
Fra før bodde det kun et mindre antall innfødte malayer på øya. Disse stod i fare for å bli angrepet av Japanere, og tok villig imot Britene. Avtalen av 1791, som forøvrig ikke ble nedskrevet, sikret handelskompaniet fri bruk av øya, mot beskyttelse.

Innflyttere fikk gratis jord, og muligheter til å dyrke krydder, palmer, sukker og kokos.  Ved skiftet til 1800 bodde det over 10000 på øya. Som følge av dette vokste det frem andre markeder og bransjer.
Kinesere med silke, lånevirksomhet og arbeidskraft. Indiere med handel av gull og krydder. Til og med to brødre fra Armenia som startet Georgetowns flotteste hotel, Eastern Oriental, operativt den dag i dag.

Georgetown museum  var dagens første stopp. Reiseleder Knutsen viser villig vei gjennom Georgetowns historie. Alt fra klesdrakter, tradisjoner,  bolig, skikker og kultur.

Gatene er oppkalt etter dem eller de som har vært med på å forme byen. Light street, Armenian street og Pundu street.

Vi startet turen ved rådhuset, videre til tinghuset og plutselig stod vi i chinatown. Gatene er små, og de ulike kulturer konsentrert sammen i sine respektive distrikter. Luften er disig og det lukter søtt. Utenfor et tempel i  Chinatown, er det tent kjempestore kubber av røkelse.

















Kinesere i små butikker, viderefører familiens yrke gjennom flere hundre år. Gamle, grå dratte ansikter spiser frokost på sin faste kafe. Rissuppe og nudler. Servitøren vasker opp på fortauet. Stemningen er fattet, stemmene lave. Fargene grå og mørke.

Vi går over  to gater og runder et hjørne, men det virker mer som en grenseovergang. Sansene er plutselig i helspenn, øre, nese og øyne tar inn inntrykk i turbofart. Lukten stikker i nesen fra krydderbodene, safran, curry og haugevis med fargerikt pulver. Gull glitrer fra klær og butikker. Bangla musikk, sterke dufter, overivrige selgere og generelt kaos. 3. grads kultursjokk.





OOOPS! Datatrøbbel.. Fortsettelse følger.....

1 kommentar:

  1. Flott med litt updates, ser ut som dere har det veldig bra!
    jeg sitter paa heathrow og venter paa fly til Lusaka, Zambia. Endelig en ny MSF mission for min del:) mail kommer etterhvert naar jeg faar kommet i gang og faar internettilgang!

    kos dere og ta vare paa hverandre. vi snakkes!
    klem anne marthe

    SvarSlett