Tjallabaisere!!! Her i Manali leves livet i en evig rus av marijuana, hellige menn og høye fjell.
Så dere får litt kjøtt på beinet og bedre innsikt i hva for et sykt (dobbelt betydning her altså) sted vi har havnet.

Vi bor nå hjemme hos vår guide Jean Luc.

 Etter 10 år i Rajastan og noen til i Delhi, tok han og  kona Sandrine grep om tilværelsen. Hyppige reiser og klatring over hele verden fikk vike for husjakt og familieliv.














Etter 13 år som president i det franske klatreforbundet og trener for det Indiske klatrelandslaget, var det tid for et temposkifte.
Muligheten bød seg i form av agenturet på  Cassin og Beal i India. De franske og italienske ustyrsprodusenter ville inn på markedet, og trengte en person lideskapelig opptatt av klatring, kombinert med forretningsteft. Med en dr.grad i økonomi, flytende i hindu, og alle tenkelige kontakter, er fremtiden mildt sagt lovende.
Som om ikke det er nok, driver han Top Rock Adventures i Manali.
Et selskap hvor han selv har utviklet og står bak alle aktivitetene. Disse skal vi bryne oss med de neste tre uker.
 

Manali er med sine 4000 innbyggere kastet opp i fjellsiden av Kullu dalen.
Omringet av snøkledde topper, gir dette det beste utgangspunkt for trekking turer og ekspedisjoner av varierend lengde. Sentrum gjøres opp av en liten gatestump, noe upassende navngitt «the Mall».
Navnet kunne ikke vært mer missvisende. Det du eventuelt  mangler av solid utstyr til en ekspidisjon kan du ikke regne med å finne her. Skulle du derimot ha en sterk forkjærlighet til falsk safran, t-skjorter med psykedelisk motiv, fargerike sarier eller annet vissvass, Bingo-spot on! Folkelivet er dog sjarmerende med kyr, høns, cricket kamper, fruktselgere og artige figurer i handlegaten.

Den virkelige sjelen i landsbyen finner vi noen hundre meter lenger opp i fjellsiden. Tydelig uberørt av galskapen nedenfor, leves livet som det alltid har gjort.
























I lave hus av tre,leire og stein går dagliglivet sin gang. Kuer, sauer og høns står i hagen. Konene samler ved, gress, koker mat, vasker klær og er ryggraden i familien. Mennene står for rundt 10% av produksjonen, en ordning som skrider 4000 år tilbake i tid. Vi var så heldige å få et lite innblikk i denne så totalt forskjellige tilværelsen.





Videre innover dalen dukker det opp litt ymse og malplasserte skilt, etter vår mening.
 Goretex boots og allværsjakker er i plutselig  undertall. Skakktrådte sandaler, slitte komfortable klær og søte lukter blandet med røkelse fyller luften. Vi har noe uvitende snublet inn i Old Manali.
Tidlig på 70 tallet fant de første backpackere veien hit.  Lei av varm kingfisher øl, og dårlig rev i Goa, var dette en «match made in heaven».
Ved foten av de massive fjellene var det idelle kår for den viltvoksende planten lokalt kalt ganja. Brukt i medisin og matlaging var egenskapene vel kjent, men rusen ikke tilstedeværende.  Derimot ved å gni toppskuddet på planten mellom hendene, ble oljen presset ut, og kunne med barberblad skrapes av hendene. Å produsere 1 gram av verdens beste «charras» tok 5 dager. Dette ble gjort av gjetere som måtte tilbringe sine dager i fjellsiden med kyra.
Grammet ble omsatt i 500 rupees som tilsvarte 2 månedslønner for en fattig bonde.

*MARIjuana*

Effekten av denne ekstra inntekten er klart synlig fortsatt. I Old Manali kappes guest housene om å tilby de mest avslappende forhold for folk som vil røyke vekk hele forstanden. Rom kan leies på alt fra uke-måned eller års basis. Klientellet er løst sammensatt av folk i alderen altfor ung til altfor gammel. Og utelukkende de med vestlig utseende.
Opplevelsen av dette stedet var først fasinerende, men ble raskt tvers igjennom sørgelig.
Hvor mange, spesielt av de yngre, vil gjøre ubøtelig skade på sine egen muligheter senere i livet?

For vår egen del skal vi holde oss i gang med diverse aktiviteter de neste ukene.
Vi skal opp på både 3000 og 4000 meter for å trimme aklimatiseringen. Alt nøye planlagt opp mot «den store» om 14 dager!