Kathmandu- bare navnet gir en eksotisk smak i munnen. Sagnomsust beliggende mellom høye
fjell og østens mystikk. Klemt inn mellom India og Tibet i hjertet av en kontinentalplatekollisjon. Resultatet ble vakre fjellkjeder som Annapurna og verdens høyeste fjell, mt Everest 8848 moh.

Vi har nok en gang tatt sats og kliner til med nye eventyr. Denne gang skal det sykles fra
Lhasa i Tibet, til Kathmandu. 21 dager, hvorav 16 er sykling non-stop.
Det er oss og 10 andre verdensborgere; Torgeir og Frank, Norge!! Cathrin og Jaques fra
sør-afrika, Yody-cannada, Richard-Usa, Monica-spania, Ettienne-Sveits,
Herman-Holland,Johann-Belgia.
Her snakker vi tøffe dedikerte syklister som har trengt lenge opp mot sitt livs tur, og to
loffere (oss) som ikke helt vet hva de har meldt seg på.
heldigvis har lofferne et hemmelig våpen på lur.
Tvilsomt høye blodverdier etter høydetrening og godt aklimatiserte kropper.

Byen Kathmandu er alt annet enn eksotisk.

 Thamel området som er selve turist gettoen, sliter
med å begeistre. Det er pakketurer til Annpurna eller Everest, rafting, trekking,
utstyrsbutikker med falske merker som er livsfarlige å bruke i fjellet, allverdens
souvernirer og effekter assosiert med Everest.

Som et kortvarig underholdningsbidrag er det freakere, knarkere, spirituelle og generelt
forvirra folk på søken etter å finne seg sjæl eller evig lykke. De første fem er morsomme ,
resten får du lyst til å fike til og be de om å våkne opp!
På kveldstid blir det enda verre med zombie aktige knarkere i gatene og hyppige tilbud om
illegale substanser. Aldri har vi blitt tilbudt hasj og herion så hyppig som her.
Elendigheten vil ingen ende ta, Kathmandu har høyest konsentrasjon av gatebarn pr.
innbyggere i verden. De hanger rundt alle knutepunkter i byen, med limposen som de ruser seg
på. Nok et sørgelig syn.

Det gjelder også å se opp for "hellige" menn. I utgangspunktet er dette innhavere av
opphøyet kunnskap, som har gitt avkall på alt sitt jordlige gods for å tjene gud. De bor i
templene og lever av almisser. De kan konsulteres i vanskelige saker, og velsigner med
farget kritt i pannende på den søkende.
"Hellige" menn i Kathmandu har som regel knarket opp alt sitt jordlige gods, og er ikke så
veldig hellige. De driver en form for oppsøkende tjeneste hvor de velsigner alle som ikke
har vett på å styre unna. Får du litt kritt i panna, koster det flesk!!!

Det skal sies at området rundt Kathmandu, er mye flottere enn byen. Rundt kjernen ligger det 

templer og små landsbyer som er flott å besøke. Et kjærkomment pustehull etter hektiske 

inntrykk.

Etter tre dager med seightseeng, var det klart for flytur til Lhasa.
20 minutter inn i flygningen meldte piloten om utsikt til Everest på venstre side av flyet.

Han kunne like så godt sagt at det var en bombe under setet til alle på høyre side.
Resultatet ville vært det samme. Voksne folk hev seg frem med kamera som rambukk. All skikk
og bruk forsvant som dugg for solen. Kampen om de små vinduene skulle vinnes for enhver
pris. Jeg er sikker på at vi kunne kjenne flyet krenge under den flaue oppførselen.
Ikke lenge etter gjorde vi Touchdown på Friendship airpport Tibet. Navnet er noe ironisk, da
det er de okkuperende kineserne som har bygd den. Kort oppsumert innvanderte Mao i 1950
Tibet. For å frigjøre Tibetanerne fra et "feil" styresett og gjenforene Tibet med
moderlandet.

Som forsøkt med samene i Norge, skulle folket assimileres. 6000 templer ble ødelagt, landets
åndelige leder Dalai Lama måtte flykte,de lærde og vise ble drept,  og over 1 million
tibetanere har siden den gang måtte bøte med livet. Kina praktiserer fortsatt
fengsling,forsvinning og tortur på politisk aktive og andre som støtter fri-Tibet aksjoner.
Overalt i Lhasa er det videokameraer, politi, militære og sivile som overvåker turister og lokale.
FN har fastlått at det foreligger brudd på menneskerettigheter og folkerett.
Verdenssamfunnet har truet Kina med sanksjoner, Kina har truet tilbake, og etterpå ble det
helt stille.

Historien til Tibet er fasinerende og spennende. Landet har alltid vært fiendtlig mot
utenforstående. Den åndelige leder og munkestyret holdt landet lukket for fremmede.
For at ikke makten skulle bli utfordret, eller styresettet trukket i tvil, isolerte landet
seg fullstendig fra omverdenen.
Det var forbudt å selge proviant eller assistere folk som reiste inn i Tibet. De fleste kom
ikke så langt, da de raskt ble sporet opp og loset ut igjen.
Frem til 1950 hadde kun en håndfull mennesker kommet seg frem til Lhasa, også kjent som den
"forbudte by".

I motsentning til diss proffe syklistene på turen, hadde ikke vi med oss sykkel. Ryktet
skulle ha det til at den forbudte by hadde en duganes sykkelforretning.
Siden det var et rykte, viste dette seg å være delvis sant.
i 2005, skjerpet Kina inn reglene for innreise i Tibet. Det vil si at dersom du ikke kjøper
en pakketur, med guide, jeep og det hele, slipper du ikke inn. Dette satte en alvorlig
stopper for individuelle syklisters ferd gjennom Tibet. Som følge gikk det dårlig for
sykkelbransjen i Lhasa. Derfor ingen sykler på Spin cafe!

Shit! Shit! Strek i regninga. Gode råd var mangelvare!! Til slutt fikk vi nyss om en butikk
som kanskje hadde sykler til oss.  og om den hadde. Blytunge Giant sykler, made in China!!
Gir av dårligste sort. Men det var mye sykkel for pengene om vi tenker kilo! ha ha!!!

                                            (Torgeir,Jan,Frank,Mari)
Tre dager i Lhasa gikk fort unna. Nå var det klart for sykkeltur!