Veinettet her er under enhver kritikk, og 3 dager med kraftig regn gjorde det ikke bedre. Mari hadde spesifisert at vi skulle ha en bil som kunne kjøre over elver, pga den dårlige veistandaren og kraftig nedbør.
Å i det heletatt få leid en bil med dette kriteriet er ganske utrolig, men en røtten 4x4 riskoker av dårligste sort fikk vi dog.
Vi besøkte et fuglereservat, med guidet båttur på elva.
Krokodille!
Flaggermus, som prøver å sove på linje, for å se ut som en giftig slange.
Stor iguana
Stor gresshopper.Mye fin fugl, store var de også! men uten hagle ble det som å gå i godtebutikken uten penger.
I følge kartet kunne vi spare mange kilometer med å ta en liten snarvei på kartet. Dog merket som en liten vei, midt i regntiden(!!!). Første milen gikk unna, litt stein, gjørme, bekker som krysset veien, alt gikk som en kule!
Selvsikre med godt driv i beste Petter Solbergstil. Så plutselig stans! En to meter bred elv av brunt vann, gjørme og ymse palmer, trevirke og gress. Nu vel, det er bare å gi gass! Vannspruten stod til alle kanter. oi! oi! her var det dypt, bilen sneglet seg umåtelig sakte fremover, vannet stod til opp på døra. Her hadde vi bommet stygt! Forhjulene tok tak og vips krabbet vi opp på andre siden. Lett skjelven og veldig glad kjørte vi videre. Det der går ikke bra to ganger! og som hørt fra oven, 200 meter lengre fremme hadde veien sklidd ut og blottet bart fjell i 45 graders vinkel. 4x4 eller 8x8, det eneste som kommer over her er helikopter!!
Her var det bare å snu. Hvite knoker knugget rattet, blodet banket i tinningen, det forbanna elva må krysses igjen. Hvor er det grunnest? legge hjulet på oversiden her? eller kanskje der? Det ble ikke mindre vann i elva, mens vi satt i striregnet og spekulerte. Sove i bilen og vente på bedre vær? :)
Føkk itj!!! Vi kjører! Bånn spiker på gassen og ut i elva. Bilen bremset stygt i det vi traff det dype vannet. Her snakker vi ordentlig "slow motion" opplevelse! Turtallet sank til langsomme tikk. Vannspruten passerte vindu ulidelig langsomt! Bonk! Bakhjulet skled ut og ned i en grop, farten minsket enda et hakk og første bølge slo over panseret. Jeg var 100% sikker på at vi skulle stoppe på stedet, i verste fall seile nedover elva! Og at vi måtte kjøpe vraket for resten av reisekassa! På dette tidspunkt er det også lurt å ta innover seg at det i kontrakten stod " DO NOT CROSS RIVERS". Artig hvor mange tanker man kan gjøre seg på brøkdelen av et sekund!
Dunk! Et bløtt støt mot forhjulene vekket oss ut av psykosen. Lyden av sleip gummi og våt leire fylte kupen. HJÆLP! Vi lover å ikke krysse flere elver om bare dette går bra! 270 i puls, adrenalinskjelven og likblek! Risraketten leverte oss trygt opp på land igjen, ikke mer offroad kjøring på oss!
Vi hadde forsøkt oss på litt surfing ,men resultatene uteble. Instruktøren var en sløv fyr, som antageligvis kunne røyke sin egen kroppsvekt i cannabis! Totalt blottet for inspirasjon og pedagogiske evner.
Dette er for dårlig, her må det tas grep.
Vi besluttet å krysse grensa fra Costa Rica og opp til Nicaragua.
Bedre surfing og autentisk miljø. På tripadvisor fant vi Buena Vista Surf Club BVSC. En unik perle i åssiden over de beste bølgene på stillehavskysten.
Det tok heller ikke lang tid før vi fikk nyss om Alfredo. En omreisende legende innen sporten, som bokstavelig talt hadde surfet de 7 verdenshav! 37 års erfaring og havets svar på "The mad Professor".
Mer opptatt av å spre bølgenes glade budkap, enn å ta betalt for sin tid!
Og med dette satte vi ut for å finne vår nye læremester!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar