Hei på dere.
Ryktet forteller om sol og utepils i Norge. Vel fortjent etter avtjent vintersesong.

Vi skulle som sagt legge turen langt til sjøs. På grensa til Kambodsja ligger Koh Mak.
En bitteliten øy, som ikke engang Lonely Planet har skrevet nevneverdig om.
Reiselederen og sekretæren var egentlig ganske spent på hvordan dette ville arte seg,
idet speedbåten med 2*250hk tok oss over turkist hav.

 Forhåndskunnskapen baserte seg på noen løse beskrivelser fra andre reisende og korte innlegg på nett.

Blandingen av Karibien og laidback thai-reggae slo oss med en gang vi satte fot på brygga.

Øya beveger seg til en egen puls, som ligger farlig nærme hjertestans.

 Det er ikke alltid merkbart hvordan en påvirkes av omgivelsene, men her gikk kroppen inn i sakte kino modus.
Å få oppleve et sted i Thailand uten skrikende neonskilt, minibank, 7-11, eller allverdens tøys tiltenkt for turister, begynner å bli unikt. De fikk strøm på øya for to år siden, men det virker nesten som om de klarer seg uten. De har en "butikk" som selger brus, chips, øl og vaskepulver. Og en annen med enkle klær.

Vennligheten og smilene er varme, nysgjerrigheten og omtanken like så. Kanskje litt ubehagelig med denne uvante oppmerksomheten. Selv stive nordboere mykner og raskt går praten på særdeles enkel engelsk og reiselederens enda enklere thai.

Store forundrede øyne, da vi forteller at reiselederen og Mari ikke har barn, at vi kommer fra Norge, kaldt og minus grader... og jammen får vi ikke en spådom på kjøpet, -go home, have baby! etterfulgt av trillende latter og store smil.

Fra ulike steder husker man ulike ting. Koh Mak er en øy hvor ansiktene og personligheten sitter igjen.

Øya er så liten at det stort sett er en taxi som kjører her. Det tar 15 minutter i rolig tempo fra ende til ende, men Mr. Nine som han kalles, er som regel bare 5 minutter unna.

Mr. Nine overrasker med å spille i reagge band. Har besøkt Norge, og sin bror i Halden.  og spiller svært sedate toner for oss, mens vi sitter på lasteplanet hans.

En Kveld tar han oss med til en liten bungalow operasjon som heter Big Easy.
6-7 hytter rett på stranda og et kjøkken uten sidestykke.

De tre søstrene som driver Easy, triller frem de lekreste retter. Store kongereker, helgrillet snapper, massaman curry og nydelige stir-fried retter.

Mama Easy serverer i beste grevinnen og hovmester stil. Hun beklager på det sterkeste, men siden det er April og veldig varmt, har hun en egen Chang som hun går og drikker på.

Hvitvin er det ikke mer igjen av, da hun har drukket den opp selv. Men vi kan få et veldig godt tilbud på en 5-FEM! liters vinballong med thai rødvin.
Maten er utrolig god, så vi gjør avtale om å feire Øvinnd sin 42årsdag her!

Vi bodde på en perle av et sted som het Plubpla. Helt øde, gjennom en stor skog med gummitrær.

Bungalower reist på påler over bakken. Svømmebasseng i mosaikk, med utsikt til havet.

*SE&HØR har sponset vår ferie*

Tannlegen var alltid først oppe på morgenen og gjennomførte den obligatoriske økta, før alle oss andre.
Det var i allefall det han skrøt på seg rundt frokostbordet.

Nydelig utendørs morgenmat beachside.

Et perfekt sted å lade batterier og prøve rare hatter til neste års påskerenn på hytta!

Phuu! Henger  dere fortsatt med? Da kjører jeg på.


En annen fantastisk figur vi fikk stifte bekjentskap med var "sjørøverkaptein" Steven.-Rock n roll guys! Haaaaahaaa-knirke-knirke-latter!
Dykkerboms fra Australia som hadde slåtte seg ned på Koh Mak.

 Hovedsaklig forde Thailand hadde en liberal alkoholpolitikk, som han så fint formulerte det.
Han og kompisen Gary(?) driver Koh Mak Divers 3/4 av året, hvorpå Kapteinen tilbringer tre månder på Amsterdam sine koffee shops.

 Med en helt hysterisk morsom og manisk latter, dels sjørøvergener og mangeårig cannabis bruk, satte vi ut på tur med skuta hans, THAITANIC!

Hele Thailandsgulfen er kun 80 meter på det dypeste. Og med årets varmeste måned var det god algevekst med 32 grader, og dårlig sikt. Dykkingen var så som så, men mange andre innslag fra Kapteinen trimmet lattermusklene godt.

                           *Arr arrgh!- I`ve sailed me ship on the seven seas. Where is me parrot?*

Som når han hoppet uti for å "shoppe" litt. På de grunne dykkestedene dukket det ofte opp snorklebåter med Japanere. Her henger de etter båten i tau og med flytevester.

Det er ikke uvanlig at de mister dykkermaska underveis, men kan ikke stoppe eller dykke ned på bunnen og hente den. Men det kunne kapteinen som villig svømte etter på bunnen med handlenettet.

Det er ikke stress, men kaffen man får magesår av i Thailand. Standaren er frysetørret Nescafe. Som forsåvidt er greit en gang i blant, men ikke på 3. måneden.

Reiselederen var ute på en liten moped tur, da et skilt nesten fikk han til å kjøre av veien. Etter en ekstra kikk og et klyp i armen var det klart: Fresh 100% arabica coffe, 1 KM! ok, opp på mopeden. Full spiker og mord i blikket, Hvor er sjappa?

Og der, som en krysning av oase og hippie refugee. Med stor hage, en liten gris av tre og en hammock.
Reiselederen dro i seg en dobbel espresso av ypperste kvalitet.
Fyldig, sterk, og varm. Ryktet spredte seg som ild i tørt gress, og det varte ikke lenge før mopeder fra alle kanter fylte coffeshopen med kaffetørste nordmenn.

Svarte penger skrek en ekstatisk tannlege og spanderte is-cappuccino på alle!

Språket kan til tider by på noen utfordringer og missforståelser. Å bestille to stekte kongereker til forrett, kan fort ende med to enorme grillspyd til hver!

 Vel å greit, men når man egentlig er ganske mett etter ett, og har hovedretten igjen, er det bare å smile. Heldigvis hadde vi  Sjur "Kværna" Oppebøen på enden av  bordet.

 Når han er ferdig med tallerkenen, kan den egentlig settes rett tilbake i skapet.


En mopedtur til det noe øde Koh Mak resort, endte i en himmelsk lunsj, med rekordstore reker!
Jubilanten fikk kake og bursdagssang fremført på flau thai-engelsk.

Feriens siste middag  og bursdagsselskap ble inntatt på Big Easy. En flott måte å runde av ferien på.
Atmosfæren er fantastisk på denne noe uortodokse restauranten. Ja så kraftig er den, at til og med gjestene føler seg litt rare.

Madammen skuffet ikke på kjøkkenet. Dagens reker gav måltidet en knallstart. Etterfulgt av lynsprø vårruller med chilisause.

Søstrene hadde spart unna en god flaske rosê vin. Til Ulla`s store glede.
En rød tråd på disse gode middaggene var frykten for å ikke bli mett, kunne det virke som.
"vi deler en sånn, og en sånn, kan ikke du smake på den..så tar dere en sånn osv..." Resultatet er jo selvfølgelig meget mer mat enn beregnet. Og det settes ikke igjen god mat!
"Kværna" måtte ta seg en liten intermezzo i måltidet.

En liten hvilepause og restene av måltidet ble fortært med ny iver. Merk dog det noe "satte" sløret over øynene. Det finnes bunn i fattigfolk også!

Vi lot denne flotte kvelden bli bakteppe for vår ferie sammen. Øivind, Vigdis og Sjur tok flyet tilbake til Norge neste dag.
 Jeg, Mari og mamma, krysset grensa.