Hei på dere. Ser dere sola for bare aske der hjemme? Skal vi tro mediene her nede, er det konstant mørketid i hele europa.

Vi forlot familien Oppebøen og tok fatt på turen til Kambodsja. Etter fem timer i minibuss ankom vi et Visa-kontor like før grenseovergangen til Poipet, Kambodsja. Dette høyst uoffisielle organet er "behjelpelig" med å ordne visaformalitetene. Dette er standard svindel og vanskelig å komme unna. Minibussen er raskere enn offentlig buss, men setter deg av på dette kontoret.
Det er bare å levere fra seg passet og vente i 45 minutter. 1500 bath fattigere og visa er i boks. Alternativet er å ta seg frem på egenhånd og navigere gjennom byråkratiet på lykke og fromme. Utfallet er biligere, men du kan risikere å bruke mange timer og dele ut "kaffepenger" for å få fortgang i sakene.

En annen variant som må unngåes for enhver pris er "scam bussene" fra Bangkok. Til særs hyggelige priser lover de å ta deg til grensa. Turen kjører på kryss og tvers og når du endelig kommer frem, utslitt og midt på natten er grensa stengt.

Alternativet er da å overnatte på en høyst overpriset loppekasse av et guesthouse. Fin start på turen.
Vi kom oss imidlertidig over grensa i dagslys og massjerte over ingenmannsland til Kambodsja. Etter nok en runde med stempel og svette kontorer med 42 grader, fikk vi krysse under velkomstbuen.

Histioren til Kambosdja er preget av storhet og siden av stormannsgalskap og røde khmer.

Verdens største religiøse byggverk Angkor, liggger rett utenfor vårt første stopp, Siem Reap.
I 822 e.kr. samlet kongen JayavaramanII Kabodsja til et rike. Dette startet byggingen av Ankor, med blant annet enorme templer, kongeboliger og vakre byggverk. Selve Angor komplekset er spredt utover mange kvadratkilometer og det er umulig å gå fra sted til sted.

Fra denne perioden er det kun byggverk av stein som står igjen. Dette var forbeholdt gudene, mens resten av byen ble bygget i tre.
Angkor var i sin storhetstid et sentrum i sør-øst asia. Med over en millinon innbyggere, da London hadde knappe 50.000.
Vi valgte å besøk tre av de mest kjente områdene. Med over 40 grader, sol og ingen vind, holdt dette i massevis.
Bildene får tale for seg selv, faktaoppramsing er jo ikke gøy.

Angor Wat.
Det største religiøse byggverk i verden, og best bevart av alle templer i Angkor komplekset.

The Bayon

Tha Phrom.
Spises bokstavelig opp av jungelen.

Siem Reap overrasket i stor stil, med fransk koloniarkitektur, baguetter og tøffe sykler .
Det er et under at Ulla overlevde trafikken, ikke helt stabil her.

Er ikke ferie uten punktering. Er det fem eller seks nå?

Det var ikke bare muttern som likte å leve farlig i gatene. Denne karen hadde et hjemmelaget stuntshow. Sidelengs salto over lynskarpe sverd, og "ring of biffkniver".

Tydelige arr og rift på kroppen vitnet om små "uhell". Akutt gåsehud og kuldegysning idet gutten fløy over knivene. Landing med telemarksnedslag på overmadrassen stod til 10 i stil!

11 Dollar fattigere tok vi plass på Mekong Express buss. Det humpet avgårde med kambodsjanks karakoke på storskjerm og ditto stereoanlegg. 5 timer senere, tinnitus, sittesår, erektil dysfunksjon og i generelt dårlig forfatning satte vi ned foten i Phnom Penh.

En kan jo spørre seg hva vi gjør i Phnom Pehn. Etter å ha lest boka "Off the rails in Phnom Penh, Girls, Guns and Ganja", ville vi egentlig ikke tilbringe for mye tid her.

Det er ikke uvanlig å høre skyting i hovedstaden. Khmer`ene gir ikke fra seg en mulighet til å fyre av noen salver. Dersom det er dårlig vær, kan tre fire runder avvfyrt opp i lufta få løsnet på mye, ifølge skikkene. Det faktum at et betydelig antall dør av prosjektiler som lander, ser ikke ut til å bry myndighetene.

å ja? sier du det.. En HAPPY pizza altså? Mett og steinere enn granitt for 5 dollar.

 Like vanlig som Peppes (men ikke grandiosa da) i Norge. Happy pizza er rett og slett pizza med en god dose marijuana mellom tomatsausen og osten. Marijuana selges på byens krydderbasar i kilos poser. Holdningen er dog at marijuana er et gammelmanns stoff, og har intill nylig ikke vært straffbart i det heletatt. Det er dog desverre nok å ta tak i hva gjelder tyngre rusmidler.
                                                                *HAPPY PIZZA???*

Det sørgelige ved Kambodsja er sex-handelen i hovedstaden. Etter at Thailand for noen år siden strammet kraftig inn på håndhevelse av sexuell lavalder, tok Kambodsja over.
Overalt i byen er det barer med mørke ruter og røde lamper. Noen mil utenfor hovedstaden er det hele landsbyer tilegnet prostitusjon. Med brakker av sponplater, og jenter helt nede i 14 års alder, er dette helt utenfor vår fatteevne.

Dersom du har en dårlig dag, behøver du ikke lese videre. Humøret steg ikke etter besøket på S21. Security Prison 21, stammer fra Pol Pot og Røde Khmer.

I 1975 kom Pol Pot ut av jungelen med sine Røde Khmer soldater. Pot hadde studert i Paris, og blitt med i
kommunistbevegelsen. Med støtte fra bla annet Kina, kuppet han i 1975 den sittene regenten. Pot skulle befri landet fra de "onde rike", og ble hyllet av folket da RK inntok hovedstaden. Gleden ble kortvarig, under påskudd av bombetokt fra USA, jaget de alle innbyggere ut på landsbygda. Pot opphevet pengesystemet og gikk tilbake til byttehandel.
De mennesker som var skolert, være seg snekker, lege eller lærer ble brutalt henrettet. '
Fra nå skulle alle være arbeidere på rismarkene. Bare å jobbe var den reneste tortur.
Ikledd svart fra topp til tå, måtte menn kvinner og barn, hakke, bære og svette under ildrød sol i 12 timer. Pauser eller vann var ikke tillatt. 1 pause av 5 minutter ganget med x antall millioner arbeidere, det ble altfor stor stopp i produksjonen. Folk besvimte eller døde mens de hakket i jorda.

Av de 2 millioner som døde, ble 17000 tatt av dage i S21-og på dødsmarkene. Tidligere en skole midt i byen, men omgjort til avhør og tortur fengsel. Paranoid og psykotisk beordret Pot sine soldater til å luke ut spioner og illojale. Fordi det ble brukt mer penger på våpen, enn risinntektene gav, måtte det selvfølgelig være noen som saboterte.

Vår guide på stedet kunne fortelle om alle tenklige former av tortur. Spesielt var strøm på kjønnsorganer, utriving av negler og sult mye brukt. Et spesielt sterkt inntrykk gjorde "galgen" på utsiden. Fangene ble hengt opp ned etter føttene. Blodtapet gjorde at fangen besvimte. Da gav de slakk på tauet og dyppet fangens hode og overkropp i en stor krukke.

 Denne inneholdt en blanding av gammelt vann og avføring. Resultatet er en stinkende gjørme som etser i øynene og bråvekker fangen. Da fortsetter annen tortur.
Inntrykkene oppleves sterke og rå. Bare tidsperspektivet setter oss helt ut. Dette tok slutt bare ett-to år før vi ble født.
Dersom du havnet i S21 var du skyldig. Deretter var det opp til deg selv hvor fort du ville dø. Tilstå og få det med en gang, eller nekte og bare utsette det unngåelige.
De som ikke døde av torturen, ble brakt ut til Chong Ek-killingfields.

To mil på utsiden av PP ligger det åpne massegraver etter henrettelsene. Fangene ble brakt hit med lastebiler midt på natten.

Store høyttalere spilte øredøvende musikk, så ikke skrikene skulle avsløre handlingene. Av de 144 massegravene er de fleste åpnet og ofrene fjernet. Det er bestemt at de gjenværende skal vitne om de grufulle handlingene som skjedde her. Hele området er jævlig og deprimerende. Det er ikke en lystig mine og spore. Den ene graven etter den andre. Synlige bein og klesrester stikker opp av jorda.
Tanker om ondskap og lidelse. Etter massegrav på massegrav, hvor vi tror grensen for menneskelig ondskap er nådd, går lufta så fullstendig ut av ballongen.
Guiden stiller seg opp mellom et stort tre og en massegrav for barn.

Han forklarer i detalj hvordan de tok livet av spebarn for å ikke bruke kuler.
Med et godt tak rundt anklene på den lille, svingte soldaten barnet rundt og dæljet bakhodet inn i trestammen. Gjerne flere ganger om det ikke tok første gang.
Jeg er uvel, kvalm, svimmel og målløs. Det er ikke noe å si. Alt virker bare så meningsløst.

Mot slutten raknet det fullstending for Pot. Han beskyldte sine nærmeste medarbeidere for spionasje. De som ikke rakk å rømme til Vietnam, ble utryddet med hele sin familie.

De landsforviste vendte tilbake i 1979, da med vietnamesiske styrker i ryggen. Pol Pot rømte til jungelen på den Thailandske grensa. Rettsakene mot hans håndtlangeren foregår fortsatt i Kambodsja. Flere av de som rømte og kom tilbake, innehar nå sentrale ministerposter.

Det er med blandede følelser vi forlater Kambodsja.
Landet preges fortsatt av kaos, korrupsjon, fattigdom og komplett mangel på lærde individer.
På tross av dette, møtte vi utelukkende smilende, positive og hjelpsomme Khmer`er.
De glemmer ikke fortiden, men har blikket rettet mot fremtiden.