mari på loffen til jan: Viva La Norge!

Hvordan står det til med dere. Noe krokkus på gang?

Etter ryggsekkprolapser, endetarmsprolapser (har vært mye curry!)og krosnisk slitasje på guidebok fingeren, skulle vi endelig "hjem" til Thailand og Pattaya.
Med Mor Knutsen trygt innlosjert i leiligheten, la vi ut på jakt etter Oppebøen klanen.
De hadde forhåndsbooket hotel i Bangkok og ikke tatt høyde for unntakstilstand, opptøyer, storming av diverse offentlige kontor og sinte rødskjorter.

Etter varme klemmer og den obligatorsike lusekofte utedelingen, dro vi de døgnville med ut på tur. Jetlag`en slapp raskt idet dagens turprogram var lansert. Sykkeltur i Bangkoks mindre utforskede områder.

Med svenke "Johan" fra bangkokbybike.com, navigerte vi gjennom det sjabreste av det sjabre.

Et tankekors; Desto mer slitt og falleferdig hus, jo bredere smil og mer humør! Fra vårt vestlige, materialistiske, status og resultat orienterte samfunn, er det nesten helt utenkelig at en familie som har så lite, kan ha så mye.

Lykke i dette nabolaget måles ikke i inntekt og kvadratmeter. Så lenge det er bølgeblikk på taket og bambusmadrass på soverommet(stuen), ser det ut til at de basale behov er dekket.

I disse nabolagene er det butikker og mini-grûndere overalt.

En wokpanne, gassbluss, noen stoler og et bord, så er du restauranteier. Gjerne halvveis inne i stuen og resten på fortauet. Naboen har en moped på stuebordet, lappesaker, verkstøyskasse og en kompressor. Han driver det lokale verkstedet. Bambus, ståltråd og noen høns.

Produsent av støvkoster og børster med ekte fjær. En tur på grønnsaksmarkedet og du er frukthandler på hjørnet.

selv om dette nødvendigvis ikke genererer de største inntekter, gir det en følelse av eierskap og deltagelse. Dette igjen gir mennesker en betydningsfull tilværelse med håp og ambisjoner for framtiden.

Etter noen fasinerende timer stoppet vi for lunsj hos en lokal madam.

Pad zi-wu gai= stekte nudler (type bred) med kylling. Nydelig mat i passe porsjon.
Thai maten er bra balansert mellom grønnsaker, ris\nudler, kjøtt, kylling og fisk.
Frem til nå har dette holdt thaiene ved god helse, men det er mørke skyer på himmelen.

Etter eksplosjons artet vekst av 7-11 og bla. KFC i sør øst asia, har diabetes (type 2-livsstils relatert ) økt dramatisk på

få år. Tilgangen til raffinert sukker døgnet rundt, som alternativ til den vanlige kosten, har tatt Thailand forbi Usa på statistikken.
1 av 10 thaier har nå diabetes type 2. Det er lite trøst i gratis helsevesen da.

Vi syklet oss videre unna sentrum. Det dukket opp jungel, smale gangstier over klungene=kanalene, små hus på stylter i fuktige sumpområder, og midt inne i alt virrvarret, et tempel spist opp av jungelen.

Lettere restaurert og i bruk, fikk vi en innføring i budistisk tempel skikk og bruk.

Øyvind vant loddtrekning og fikk banke på klokka.

Dagen derpå var det tidlig opp, og minibuss til Pattaya. Som drevne reisende hadde vi lagt opp et effektivt opplegg, og stive flykropper fikk massasje og pedikyr på stranden før klokken slo 14!

På kvelden tok vi turen inn til sentrum og en bedre sjømat middag.

Tiger reker i peanøtt sat`e, konge hummer,konge reker og stir fried, masse små retter og vin.

**Sprengt hummer?**
Et kjempemåltid med havets delikatesser. Innertier!, nydelig!, beste noensinne!, mumlet vi, mellom munnfuller av hummer.

At maten senere skulle være enda bedre ante vi ikke!
Det er jo verdt å nevne at en noe tvilsomm "dame" med bred benstilling og store hender, ville bli bedre kjent med Sjur. Hun tok bokstavelig talt varene i egne hender. Og ytret en markedsføring, som forbrukerombudet i beste fall ville kalt agressiv.

Med hummerskallet fortsatt i sjegget den påfølgende morgen, loset reiselederen følget i minibuss og avslørte den første destinasjonen på turneen: Koh Chang!
Bilen satte kursen mot østkysten og hadde oss på fergen tidlig ettermiddag.

Koh Chang er 3. største øy i Thailand, og del av Koh chang nasjonalpark. Det er bebodd på vestkysten, mens øyas indre er jungel og fjell.

Den første kvelden koste vi oss med to egne villaer. Boblebad, egen pool og regnskog dusj i hagen.
I tillegg hadde vi en nydelig BBQ med kylling, svin, reker og grillspyd.

Grunnet noe utagerende nachtspiel og nattbading av tannlegen, byttet vi påfølgende morgen til The dewa hotel. (neida, bare tøyset!)

Det var ikke samsvar mellom forventninger og resultat.

The Dewa er en arketektonisk perle, hva gjelder materialvalg og utførelse. Hotel og bungalower er støpt i betong.

Flisene er mørke med sjateringer av gullstøv. Kraftig treverk og hamptau myker opp de harde linjene. Og med et av verdens største svarte svømmebasseng, innførte vi obligatorisk svømming før frokost.

http://www.thedewakohchang.com/gallery.html#1

Etter noen dager i feriemodus meldte hjemlengselen seg for de nyankommne.

Dette ble raskt kurert med fjelltur og bading i ferskvann!

Vi hadde ved en anledning passert et steak house på koh chang. Forventnigene var lave i gruppa da Knutsen og Mari trumfet gjennom dagens middag. Sjur var en hårsbredd fra å bestille 1 kilo biff, men usikkerheten landet valget på en 300 grammer med tilbehør i stedet.

Angeren stod skrevet i ansiktet hans idet første bit traff tungen. Mørere enn smør. spesial kuer fra Australia med strengere diett enn Fedon. Slikt blir det ûber godt kjøtt av. Som plaster på såret fikk han kjøre rodeo på oksen! Da ble han glad igjen.